Reglement

1. FELLES BESTEMMELSER 

Dette reglementet regulerer avgjørelsesmyndigheten til de folkevalgte organer og administrasjonen. Reglementet er fastsatt i medhold av kommunelovens bestemmelser og i medhold av særlover for kommunal myndighetsutøvelse. Bestemmelsene i særlov nevnes eksplisitt for vedkommende organ i avsnittene nedenfor. 

Ut over de bestemmelser som følger av dette reglementet, gjelder det til enhver tid gjeldende økonomireglement og finansreglement, samt egne reglementer innenfor personalområdet. Det er også egne reglementer for forvaltning av kultur- og næringsfond, lånefond og viltfond. 

I dette reglementet nedfeller kommunestyret prinsipper som er retningsgivende for delegering fra kommunestyret til andre politiske organer og til administrasjonen. 

De folkevalgte representanter for Steigen kommune er ansvarlig for å foreta de politiske beslutninger som ansees nødvendige. Med politiske beslutninger menes avgjørelser i spørsmål

• som ansees sentrale når det gjelder utviklingen av lokalsamfunnet,  
• som har med avveininger av verdier og behov å gjøre, 
• som innebærer prioritering av ressurser, og  
• der det i utstrakt grad må utøves skjønn. 

Politisk styring gjøres fortrinnsvis gjennom

• fastlegging av mål, strategier og retningslinjer,  
• angivelse av rammebetingelser, og  
• resultatvurdering. 

Kommunestyret er etter kommuneloven § 5-3 Steigen kommunes øverste kommunale organ og treffer vedtak på vegne av kommunen, dersom ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. 

I medhold av kommuneloven § 5-3 delegerer kommunestyret til formannskapet og til øvrige utvalg oppnevnt av kommunestyret å fatte vedtak i de saker som gjelder vedkommende utvalgs arbeidsområde, unntatt der avgjørelsesmyndigheten i lov eller forskrift er lagt til kommunestyret selv eller i dette reglementet er lagt til andre organer. 

Utvalg oppnevnt av kommunestyret kan delegere videre til kommunedirektøren innenfor sine fullmakter.

2.1 Delegering etter kommuneloven

Formannskapet skal etter kommuneloven § 5-6 innstille til vedtak om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap, årsberetning og skattevedtak. 

Formannskapet skal etter behandling i Plan- og ressursutvalget innstille overfor kommunestyret for alle overordna planer hvor disse berører økonomiplanen.

Kommunestyret delegerer til formannskapet å treffe avgjørelser i alle saker unntatt der avgjørelsesmyndigheten gjennom lov eller forskrift er lagt til kommunestyret selv eller i dette reglement er lagt til andre organer. Det gjøres følgende unntak fra delegering etter dette punkt:  

• Kommunestyret fastsetter gebyrer for kommunale tjenester, samt retningslinjer eller forskrifter som regulerer slike gebyrer. 
• Kommunestyret beslutter saker som er av prinsipiell betydning. 

Formannskapet fatter vedtak om salg av kommunal eiendom av mindre vesentlig økonomisk betydning. Vedtak om salg av kommunal eiendom av vesentlig økonomisk betydning, eller av strategisk eller prinsipiell betydning, fattes av kommunestyret. Formannskapet fatter vedtak om kjøp av eiendom innenfor budsjett og finansiering som vedtatt av kommunestyret. 

I medhold av kommuneloven § 11-8 delegeres formannskapet utvidet myndighet i hastesaker. Formannskapet har ikke fullmakt til å beslutte tiltak som har budsjettmessige konsekvenser som ikke er innarbeidet i kommunens vedtatte budsjett for inneværende år. Formannskapet kan heller ikke beslutte tiltak som har budsjettmessige konsekvenser for framtidige budsjettår.

2.2 Delegering etter særlov

Formannskapet tildeles all myndighet etter følgende lover så langt lovene tillater:

1. Alkoholloven 
2. Barnehageloven 
3. Brann- og eksplosjonsvernloven 
4. Helse- og omsorgstjenesteloven 
5. Opplæringslova 
6. Pengespilloven 
7. Serveringsloven 
8. Tobakkskadeloven 
9. Valgloven 
10. Vegloven 
11. Vegtrafikkloven
     

Formannskapet er valgstyre, jf. valgloven § 4-5. 

Formannskapet er vegstyremakt for kommunale veger etter vegloven § 9, tredje ledd.

3. PLAN- OG RESSURSUTVALGET

Utvalget skal behandle alle overordna planer.

Utvalget har ansvar for politisk behandling av næringsrelaterte oppgaver, herunder fondsstyre for Steigen lånefond og Steigen kultur- og næringsfond.

3.1 Delegering etter særlov

Plan- og ressursutvalget tildeles all myndighet etter følgende lover så langt lovene tillater:

1. Akvakulturloven
2. Eierseksjonsloven
3. Forurensingsloven
4. Friluftsloven
5. Havne- og farvannsloven
6. Jordloven
7. Konsesjonsloven
8. Kulturminneloven
9. Laks- og innlandsfiskeloven
10. Motorferdselloven
11. Naturmangfoldloven
12. Plan- og bygningsloven
13. Skogbruksloven
14. Vannressursloven
15. Viltloven

4.1 Ansvar

Kommunedirektøren er ansvarlig for  

• at politiske vedtak blir satt ut i livet 
• å opprettholde ei forsvarlig og kostnadseffektiv drift innenfor vedtatt struktur og gjeldende planer
• å legge fram et forsvarlig grunnlag for politikere når beslutninger skal fattes 
• å igangsette og drive nødvendige planleggings- og utviklingsprosesser  
• å etablere gode rutiner for rapportering til formannskap og kommunestyre for måloppnåelse og avvik innenfor kommunens drift og økonomi.
   

4.2 Organisasjon

4.2.1 
Steigen kommunestyre oppretter og legger ned kommunale funksjoner, tjenestetilbud og tjenestested. Kommunestyret avgjør om en tjeneste skal utføres av kommunen selv eller gjennom tjenestekjøp/samarbeid. Innenfor disse rammene gis kommunedirektøren myndighet til å utforme struktur og omfang på det enkelte tjenestested. Dette innebærer også myndighet til å opprette og nedlegge stillinger innenfor vedtatt budsjett.

4.2.2
Kommunestyret ansetter kommunedirektør, og vedtar eventuell oppsigelse av kommunedirektør. Kommunedirektørens arbeidsavtale og lønnsutvikling fastsettes av formannskapet. Ei gruppe bestående av ordfører, varaordfører og opposisjonsleder ivaretar det løpende arbeidsgiveransvaret for kommunedirektøren. Dette innebærer oppfølging av lederavtale, og innstilling til formannskapet om endringer i lønn. For alle andre kommunale stillinger har kommunedirektøren det løpende personalansvaret, herunder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og tjenstlige reaksjoner, hvis ikke annet er fastsatt i lov. Kommunedirektøren gjennomfører lokale lønnsforhandlinger. Formannskapet fastsetter økonomisk ramme for de årlige forhandlingene i kapittel 3 og 5.

Kommunedirektøren delegeres myndighet til å akseptere sentrale lønnsoppgjør på vegne av kommunen.

4.3 Eiendomsforvaltning

Kommunedirektøren delegeres myndighet til å  

• selge kommunale tomter i regulerte boligfelt i henhold til gjeldende betingelser. 
• selge eventuell tomt som Steigen kommune tidligere har festet bort. 
• kjøpe/selge/bortfeste/innfeste areal som følge av vedtatte kommunale tiltak.

4.4 Vedtaksmyndighet i forvaltninga
Kommunedirektøren delegeres myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning innenfor de særlover som er angitt nedenfor. Dersom det kan være tvil om et vedtak er av prinsipiell betydning har kommunedirektøren plikt til å avklare dette med det politiske organ som er tillagt avgjørelsesmyndigheten. Kommunedirektøren avgjør selv eventuell videredelegering av myndighet i organisasjonen.

Følgende særlover er omfattet av denne delegeringen:

1. Alkoholloven 
2. Barnehageloven 
3. Eierseksjonsloven 
4. Film- og videogramloven 
5. Forpaktingsloven 
6. Forurensingsloven 
7. Friluftsloven 
8. Gjeldsordningsloven 
9. Havne- og farvannsloven 
10. Helse- og omsorgstjenesteloven 
11. Introduksjonsloven 
12. Jordloven 
13. Konsesjonsloven av 2003 
14. Kulturminneloven 
15. Matrikkelloven 
16. Odelsloven 
17. Opplæringsloven 
18. Serveringsloven 
19. Skogbruksloven 
20. Sosialtjenesteloven 
21. Tvangsfullbyrdelsesloven 
22. Vegloven
     

Delegering etter annen særlovgivning:

1. Motorferdselloven 
   Kommunedirektøren delegeres myndighet til å fatte vedtak med hjemmel i § 5 i Nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. 
2. Pengespilloven
   Kommunedirektøren delegeres myndighet etter loven med unntak av å prioritere søknader om tilskudd fra overskudd fra statlige pengespill.
3. Plan- og bygningsloven
   a) Kommunedirektøren delegeres myndighet til å treffe vedtak i bygge- og delingssaker som ikke er av prinsipiell betydning.
   b) Kommunedirektøren ivaretar rollen som planmyndighet ved oppstart av reguleringsplaner, jf. lovens § 12-8.
   c) Kommunedirektøren kan sende utkast til planprogram ut på høring/legge ut til offentlig ettersyn i henhold til lovens § 12-9.
   d) For reguleringsplaner som er i tråd med overordna plan, kan kommunedirektøren legge ut planforslag på høring/offentlig ettersyn i henhold til lovens § 12-10.
   e) Vedtak om små endringer i reguleringsplaner i medhold av lovens § 12-14, andre ledd, delegeres til kommunedirektøren.
4. Helse- og omsorgstjenesteloven
   Kommunedirektøren delegeres myndighet til å oppnevne kommunelege og stedfortreder for denne til å utføre særskilte oppgaver etter loven.

All myndighet i henhold til forskrifter delegeres til kommunedirektøren så langt dette ikke er i strid med lov eller forskrift, eller ikke er av prinsipiell betydning.

Kommunedirektøren delegeres myndighet til å anmelde brudd på lover og forskrifter som kommunen forvalter.

Kommuneloven § 20-1 fastslår at en kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver og delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak eller vedta forskrift til en vertskommune, så langt annen lovgivning ikke er til hinder for det.

Steigen kommune har inngått avtaler om følgende vertskommunesamarbeid:

Kommunestyrets myndighet etter smittevernloven § 4-1 delegeres til kommuneoverlegen. Myndigheten utøves etter drøfting med kommunens kriseledelse.

Ordføreren er i medhold av kommuneloven § 6-1 kommunens rettslige representant, og kan forplikte kommunen innenfor de fullmakter hun/han er gitt gjennom vedtak i kommunestyret eller i andre utvalg med delegert fullmakt. 

Formannskapet oppnevner kommunens representant til generalforsamlinger, årsmøter mv., der dette ikke er bestemt av kommunestyret. For slike møter der spørsmål av prinsipiell eller økonomisk betydning skal behandles, skal formannskapet fastsette konkret mandat/fullmakt for kommunens representant.

All delegert myndighet må brukes i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ, og innenfor rammer og forutsetninger i årsbudsjett, økonomiplan og annet overordnet planverk. 

Det organ som er delegert avgjørelsesmyndighet er underinstans etter forvaltningsloven. Det samme gjelder også for videredelegering fra kommunedirektøren.

8.1 Tilbakekalling av fullmakt i enkeltsaker
Kommunestyret kan kreve å få lagt fram for seg til avgjørelse en sak som underordnet organ har til behandling etter delegert fullmakt. Tilsvarende prinsipp gjelder ved administrativ delegering.

8.2 Rett til å la være å gjøre bruk av delegert myndighet i spesielle forbindelser
Den som har fått delegert myndighet, kan unntaksvis overlate til det overordnede organet å fatte endelig vedtak.

8.3 Omgjøringsrett
Kommunestyret kan av eget tiltak gjøre om et annet kommunalt organs vedtak i samsvar med § 35 i forvaltningsloven. Vedtak i kommunestyret kan kun endres eller oppheves gjennom nytt vedtak i kommunestyret

8.4 Mindretallsanke
I saker der utvalget har fått delegert avgjørelsesmyndighet fra kommunestyret/formannskapet, kan 3 medlemmer (i formannskapet 2 medlemmer), ordføreren eller kommunedirektøren før møtet er slutt kreve saken lagt fram for kommunestyret/formannskapet.

8.5 Klageorgan
Formannskapet er klageinstans i enkeltsaker etter forvaltningsloven § 28, andre ledd, med mindre annet følger av særlov. For enkeltvedtak truffet av formannskapet er kommunestyret klageinstans etter § 28, andre ledd.

8.6 Rapporter og kontroll
Det organ som har delegert myndighet, kan be om å bli gjort kjent med de delegerte vedtak som fattes.

Realitetsendringer i delegeringsreglementet skal forelegges kommunestyret til avgjørelse. 

Kommunedirektøren får fullmakt til å gjøre justeringer av reglementet for å bringe dette i samsvar med kommunestyrets vedtak. Kommunedirektøren kan justere og ajourholde lovhenvisninger, formuleringer og lignende som ikke innebærer realitetsendringer i reglementet.

Delegeringsreglementet trer i kraft fra dato for kommunestyrets vedtak 15.12.2025.

1.       ØKONOMIREGLEMENTETS FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE. 4

2.       GENERELLE RAMMER FOR KOMMUNENS ØKONOMIFORVALTNING.. 4

2.1 Overordnede prinsipper. 5

3.       ØKONOMISKE PLAN- OG STYRINGSDOKUMENTER. 5

3.1 Økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel. 5

3.2 Årsbudsjettet. 6

3.2.1 Driftsbudsjettet. 6

3.2.2 Investeringsbudsjettet 7

4.       ØKONOMIRAPPORTERING OG BUDSJETTREGULERING.. 7

4.1 Driftsbudsjettet – rapportering og regulering. 7

4.2 Investeringsbudsjettet – rapportering og regulering. 8

4.3 Årsoppgjøret. 8

5.       FULLMAKTER OG DISPONERING AV BUDSJETTET. 8

5.1 Fullmakter i driftsbudsjettet. 8

5.1.1 Kommunestyret. 8

5.1.2 Formannskapet. 9

5.1.3 Kommunedirektøren. 9

5.2 Fullmakter i investeringsbudsjett. 10

5.2.1 Kommunestyret. 10

5.2.2 Formannskapet. 10

5.3.2 Kommunedirektøren. 10

6.       KOMMUNENS FINANSIELLE HANDLINGSREGLER. 11

7.       FASTSETTING AV GEBYRER, AVGIFTER, KONTINGENTER OG EGENBETALING.. 11

8.       ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING.. 12

8.1 Årsregnskap og bokføring. 12

8.2 Reglement for strykninger. 12

8.2.1 Innledning og bakgrunn. 12

8.2.2 Regelverk. 13

8.2.3 Kompetanse til å gjennomføre strykninger. 13

8.3 Årsberetning. 13

9.       AVSETNING TIL OG BRUK AV FOND.. 14

9.1 Disposisjonsfond. 14

9.2 Bundne driftsfond/øremerkede midler. 14

9.3 Ubundet investeringsfond. 14

10.          INTERNKONTROLL. 15

10.1 Internkontroll – kommunedirektørens overordnede ansvar. 15

10.2 Internkontroll – ledelse og styring. 15

10.3 Internkontroll – ekstern og intern varsling. 15

10.4 Internkontroll – rapportering. 16

11.          ETIKK OG ANTIKORRUPSJON.. 16

11.1 Forebygging av korrupsjon og økonomiske misligheter. 16

12.          SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT. 16

13.          FINANSREGLEMENT. 17

13.1 Finansreglementets virkeområde. 17

13.1.1 Formålet med reglementet. 17

13.1.2 Hvem reglementet gjelder for. 17

13.1.3 Forvaltningstyper. 17

13.2 Hjemmel og gyldighet. 17

13.2.1 Hjemmel 17

13.2.2 Gyldighet. 18

13.3 Formålet med kommunens finansforvaltning. 18

13.4 Retningslinjer og virkeområde. 18

13.5 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 19

13.6 Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 19

13.7 Forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler. 20

13.7.1 Vedtak om opptak av lån. 20

13.7.2 Valg av låneinstrumenter. 20

13.7.3 Tidspunkt for låneopptak. 20

13.7.4 Konkurrerende tilbud. 20

13.7.5 Rentebinding. 20

13.7.6 Størrelse på enkeltlån. 20

13.8. Rapportering. 21

13.8.1 Rapportering om likviditetsforvaltningen. 21

13.8.2 Rapportering om gjeldsforvaltningen. 21

13.9. Kvalitetssikring og håndtering av avvik. 22

13.9.1 Kvalitetssikring. 22

13.9.2 Håndtering av avvik. 22

14 IKRAFTTREDEN.. 22

Reglementet skal ivareta kommunelovens grunnleggende krav til økonomiforvaltningen, og bidra til at kommunen forvalter økonomien slik at den økonomiske handleevnen blir ivaretatt over tid, jf. kommuneloven § 14-1 første ledd.

Steigen kommune skal utarbeide samordnede og realistiske planer for egen virksomhet og økonomi og for lokalsamfunnets utvikling, jf. kommuneloven § 14-1 andre ledd. 

Reglementet dekker kommunens totale økonomiforvaltning, og gjelder til kommunestyret vedtar nytt reglement. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. 

Reglementet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven § 14-2 bokstav d). Det vises til:

• Lov av 22. juni 2018 Kommuneloven, lovens femte del kapittel 14 omhandler kommunens økonomiforvaltning, og trer i kraft 1.1.2020 
• Lov av 27. juni 2008 Plan- og bygningsloven
• Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv., fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12. juni 2019
• Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner mv. (KOSTRA-forskriften), fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 28. oktober 2019 
• Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 2. februar 2011

I tillegg til nevnte sentrale lover og forskrifter kommer også Steigen kommunes egne retningslinjer og reglementer. 

Videre vises det til GKRS – Foreningen for god kommunal regnskapsskikk, som utarbeider standarder for budsjett- og regnskapsprinsipper.

Kommunedirektøren har fullmakt til å gjennomføre endringer i reglementet som er av teknisk eller administrativ karakter.

Regler for finans- og gjeldsforvaltningen er gitt finansreglementet i kapittel 13, utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven § 14-2 bokstav e). 

Steigen kommune skal forvalte sin økonomi på en forsvarlig og effektiv måte, og på den måten legge til rette for en best mulig utnyttelse av kommunens samlede ressurser. De folkevalgte skal sikres pålitelig og tilstrekkelig styringsinformasjon som grunnlag for sine beslutningsprosesser. 

Steigen kommune har nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter. Innbyggerne skal være trygg på at kommunen ivaretar fellesskapets beste, basert på demokratiske prosesser, rettferdig utøvelse av lokal myndighet og pålitelig forvaltning av kommunens ressurser. 

2.1 Overordnede prinsipper 

• Steigen kommune skal ha en robust og bærekraftig økonomiforvaltning med et langsiktig perspektiv, for å sikre kommunens økonomiske handlingsrom over tid.
• God økonomistyring skal sikre kvaliteten i tjenestetilbudet. 
• Grundige analyser skal sikre kostnadseffektiv tjenesteproduksjon.
• Etablerte kontrollrutiner skal redusere risikoen for avvik fra fastsatte mål og rammer. 
• God internkontroll skal sikre målrettet og kostnadseffektiv drift og etterlevelse av lover og forskrifter.
• Åpenhet og refleksjon skal bidra til etisk forsvarlige holdninger og handlinger. 

Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn.

Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og som revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 14-2 bokstav a) i Steigen kommune utgjør handlingsdelen av kommuneplanen, jf. plan- og bygningsloven § 11-1.

3.1 Økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel
Kommunens økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunen som helhet og kommunen som organisasjon. Økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel gir grunnlaget for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver, og konkretiserer tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. 

Kommunedirektøren legger årlig frem en 4-årig økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel med årsbudsjett for det første året, jf. kommuneloven §§ 14-3 og 14-4 og plan- og bygningsloven § 11-1. 

Kommunestyret skal innen årets utgang behandle og vedta økonomiplanen for de neste fire årene og årsbudsjettet for det kommende året. 

Arbeidet med økonomiplanen skal følge de frister som fremkommer av kommuneloven § 14-3, og plan- og bygningsloven § 11-4 og oppstillings- og dokumentasjonskrav til budsjettet som følger av kommuneloven § 14-4. 

Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet og er delt i en driftsdel og investeringsdel, og skal vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale og regionale planer skal følges opp, jf. kommuneloven § 14-4. 

Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede kostnader og prioriteringer over en 4-årsperiode. 

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal vise kommunestyrets prioriteringer og bevilgninger, samt de målene og premissene som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger på. De skal også vise utviklingen i kommunens økonomi og utviklingen i gjeld og andre vesentlige langsiktige forpliktelser. Bindende årsbudsjett for det første året i kommende 4-årsperiode innarbeides også i økonomiplanen og kommuneplanens handlingsdel. 

Økonomiplanen og årsbudsjettet skal settes opp i balanse og være realistisk, fullstendig og oversiktlig. All bruk av midler i årsbudsjettet skal ha dekning i årets tilgang på midler inkludert bruk av fond. Investeringene skal over tid ha en egenfinansiering som ivaretar kommunens økonomiske handleevne. 

Vedtaket om årsbudsjett skal angi hvor mye lån som skal tas opp i budsjettåret.

Kommunestyrets bevilgninger i årsbudsjettet er basert på rammebudsjetteringsprinsippet og knyttet til fastsetting av de samlede økonomiske rammer for kommunen i budsjettåret. 

Kommuneplanens handlingsdel er styrende for rammeområdenes planer og virksomheter så snart den er vedtatt av kommunestyret. 

I Steigen kommune framlegges økonomiplan inklusive årsbudsjett for kommunestyret og vedtas på rammeområdenivå. Gjeldende struktur for rammeområdenivå vil fremgå av bevilgningsoversikt drift. 

Sentrale budsjettposter (skatt/eiendomsskatt/rammetilskudd mm.) vedtas i henhold til bevilgningsoversikt drift. 

3.2 Årsbudsjettet 
Årsbudsjettet er en plan for kommunens aktivitet og bruk av midler det første året i økonomiplanen, og synliggjør politiske prioriteringer. Kommunestyrets budsjettvedtak danner grunnlaget for disposisjoner i budsjett- og regnskapsåret. 

Basert på kommunestyrets budsjettvedtak utarbeider kommunedirektøren detaljerte budsjetter på ansvars- og kontonivå. 

3.2.1 Driftsbudsjettet 
Kommunestyret vedtar driftsbudsjettet som netto rammebevilgning (utgifter minus inntekter) fordelt på rammeområdenivå, samt tar stilling til disponering av netto driftsresultat. 

3.2.2 Investeringsbudsjettet 
Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet med en særskilt investeringsramme per prosjekt som kan løpe over ett eller flere år. Alle investeringer budsjetteres eksklusive merverdiavgift. Eventuelle tilskudd fremkommer som finansiering.

Hva som defineres som investeringer og driftskostnader skal følge bestemmelser i lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, jf. kommunal regnskapsstandard nr. 4. Investeringer er i denne sammenheng definert som anskaffelser av varige driftsmidler over 100 000 kroner, inklusive merverdiavgift, med en forventet økonomisk levetid på minimum 3 år. 

Hvorvidt en anskaffelse er en investeringsutgift eller en driftsutgift må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som investeringsutgifter regnes: 

• Anskaffelse av eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk, og som er av vesentlig verdi. 
• Påkostning på eksisterende varige driftsmidler, som er av varig og vesentlig verdi. 

Kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret om utviklingen i inntekter og utgifter, sammenholdt med årsbudsjettet. Hvis utviklingen tilsier vesentlige avvik, skal kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet, jf. kommuneloven § 14-5 tredje ledd. 

Det rapporteres for hvert tertial: 1. og 2. tertialrapport i tillegg til årsmelding. 

Tertialrapportene skal gi en helhetlig oversikt over den økonomiske status, inklusive prognose for budsjettåret. Rapportene skal inneholde oppstillinger som viser vedtatt og justert budsjett, samt regnskap hittil i året. Det skal rapporteres både på driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. 

For større investeringsprosjekter utarbeides særskilte rapporter som legges frem sammen med tertialrapporten. 

4.1 Driftsbudsjettet – rapportering og regulering
Det skal ikke foretas endringer i budsjettet som er i strid med kommunestyrets budsjettvedtak. 

Dersom det oppstår vesentlige endringer i budsjettforutsetningene, og det ikke kan finnes dekning innenfor et rammeområde uten at det kommer i strid med kommunestyrets mål og resultatkrav, skal kommunedirektøren foreslå budsjettregulering. 

Endringer mellom rammeområder kan kun vedtas av kommunestyret i forbindelse med behandling av 1. og 2. tertial rapport. Det skal fremgå av ethvert vedtak om budsjettregulering hvilket rammeområde som berøres. 

For å sikre forutsigbarheten i den økonomiske utviklingen, bør det foreligge særlige grunner før det fremmes forslag om budsjettregulering som enkeltsak utenom behandlingen av tertialrapportene.

Ved endringer mellom rammeområder må det gjøres en vurdering av konsekvenser for kommuneplanens handlingsdel i økonomiplanen.

4.2 Investeringsbudsjettet – rapportering og regulering
Det rapporteres på investeringene samlet til kommunestyret i 1. og 2. tertialrapport, samt i årsmeldingen. Det rapporteres på økonomisk status, fremdrift og risiko. I forbindelse med tertialrapportene foreslår også kommunedirektøren eventuelle reguleringer av årets budsjett, herunder justering av rammer i forhold til prosjektenes faser, og viser konsekvensene for økonomiplanperioden. 

Komplett forslag til budsjettreguleringer legges frem for kommunestyret i forbindelse med tertialrapportene. 

I tilfeller der det er vesentlige avvik, skal det redegjøres for årsaker til avvik i forhold til budsjett. Det skal fremmes forslag om budsjettregulering eller andre korrigerende tiltak. 

Tiltakene skal beskrive eventuelle konsekvensene for tjenestetilbudet til innbyggerne, samt økonomiske konsekvenser for kommunen.

4.3 Årsoppgjøret
Årsoppgjørsdokumentene består av årsmelding, årsregnskap og finansrapport. 

Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter, noter og årsberetning til regnskapet. Årsregnskapet med noter og obligatoriske oversikter i henhold til budsjett- og regnskapsforskriften §§ 5.4 – 5.8 avsluttes innen 22. februar, mens årsberetning skal foreligge senest 31. mars. Årsregnskapet med årsberetning og revisorberetning behandles i kommunestyret i forbindelse med sak om årsoppgjøret innen utløpet av juni året etter regnskapsåret. 

5.1 Fullmakter i driftsbudsjettet.

5.1.1 Kommunestyret 
Kommunestyret vedtar årsbudsjettet som netto rammebevilgning på rammeområdenivå. Rammene som blir vedtatt for det enkelte rammeområde i årsbudsjettet er bindende. 

Det er kun kommunestyret selv som kan vedta endringer av driftsbudsjettet 

• som medfører endringer i budsjetterte netto driftsrammer per rammeområde.
• som medfører endringer i budsjettert skatt på inntekt og formue, rammetilskudd, andre statstilskudd og finansinntekt inkludert utbytte og finansutgift. Formannskapet, kommunedirektøren og virksomhetsledere som gis myndighet til å disponere budsjettbevilgningene, plikter å planlegge bruken slik at de blir anvendt mest mulig effektivt. 
   

Kommunestyret skal endre årsbudsjettet når det er nødvendig for å oppfylle kommunelovens krav om realisme og balanse. Årsbudsjettet kan ikke endres etter årsslutt.

5.1.2 Formannskapet 
Formannskapet er kommunens økonomiutvalg og innstiller til kommunestyret. 

5.1.3 Kommunedirektøren 
Kommunedirektøren, eller den kommunedirektøren bemyndiger, gis fullmakt til å disponere bevilgningene i driftsbudsjettet i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak, der ikke annet er bestemt gjennom lov, instruks, vedtak eller reglement. 

Kommunestyret delegerer følgende fullmakter innenfor økonomiforvaltningen til kommunedirektøren: 

• Kommunestyret gir gjennom sitt budsjettvedtak disposisjonsfullmakt til kommunedirektøren innenfor vedtatte netto rammer på rammeområdenivå. Kommunedirektøren er løpende ansvarlig for å treffe nødvendige tiltak for å holde budsjettrammene. Fullmakten innebærer også fordeling av de vedtatte bevilgningene. 
   

Kommunedirektøren, eller den kommunedirektøren bemyndiger, plikter å 

• planlegge anvendelsen av bevilgningene slik at de blir brukt mest mulig effektivt.
• tilstrebe at behov for tilleggsbevilgninger ikke oppstår og at budsjettoverskridelser ikke skjer 
• anvende anvisningsfullmakten i henhold til reglement for anvisning og anskaffelser. 

Dersom det i løpet av året skjer endringer i forutsetningene for budsjettet, skal kommunedirektøren så langt som mulig, uten at det er i strid med kommunestyrets mål og resultatkrav, finne dekning innenfor samme rammeområde.

Kommunedirektøren har fullmakt til å foreta tekniske endringer mellom virksomhetsområder (for eksempel flytting av økonomiske midler som følger av oppgaveendringer og fordeling av midler knyttet til lønnsoppgjøret) og innenfor det enkelte rammeområde. Forutsetningen for fullmakten er at tekniske endringer ikke endrer kommunestyrets prioriteringer og de forutsetninger som ligger til grunn for budsjettvedtaket.

Videre delegasjon av økonomiske fullmakter i organisasjonen skal være skriftlig, og skal angi hvilke personer som har fullmakt til å forplikte kommunen økonomisk (gjøre bestillinger mv) og til å godkjenne utbetalinger, og hvilke beløpsgrenser som gjelder for den enkelte fullmektig.

5.2 Fullmakter i investeringsbudsjett 

5.2.1 Kommunestyret 
Kommunestyret vedtar investeringsbudsjettet i henhold til gjeldende hovedoversikt for investeringer. 

• I investeringsbudsjettet for det enkelte prosjekt er rammen lik sum utgifter (jf. bevilgningsoversikt investering). 
• Rammene for de øvrige postene i investeringsbudsjettet og finansieringen er slik det fremkommer i bevilgningsoversikt investering. 
• Investeringsbudsjettene for Steigen kommune vedtas på prosjektnivå, og kan ikke disponeres til andre prosjekter før det er gjort vedtak om dette i kommunestyret. 
• Endringer i investeringsprosjekter gjennom året innarbeides og følger saksgangen ved regulering av budsjettet i forbindelse med 1. og 2. tertialrapport. Kommunedirektørens forslag til endringer blir behandlet og eventuelt vedtatt av kommunestyret. Dersom vedtak om justeringer av bevilginger gjøres utenom tertialrapportene, skal vedtaket inneholde en formulering som «Endringen innarbeides i 1. eller 2. tertialrapport». 
   

Investeringsbudsjettet er ettårig. Endringer i investeringsbudsjettet og årsavslutningen av investeringsregnskapet skal følge veileder til budsjetteringer av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ved overgang fra ett budsjettår til det neste, videreføres arbeider ved allerede igangsatte prosjekter i det nye investeringsbudsjettet, i påvente av ny bevilgning. Videreføringer beregnes kostnadsmessig til det samme beløp som gjenstår ubrukt for vedkommende prosjekt per 31.12.

5.2.2 Formannskapet 
Formannskapet innstiller til kommunestyret. 

5.3.2 Kommunedirektøren 
Kommunedirektøren, eller den kommunedirektøren bemyndiger, gis fullmakt til å disponere bevilgningene i investeringsbudsjettet i henhold til kommunestyrets budsjettvedtak 

Kommunedirektøren gis fullmakt til å overføre beløp fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for utstyr over 100 000 kroner med levetid over tre år og tiltak av investeringsmessig karakter som i samsvar med god kommunal regnskapsskikk skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Slik delegering medfører at kommunedirektøren har fullmakt til å bestemme at en bevilgning eller en andel av en bevilgning over driftsbudsjettet kan benyttes til å finansiere kjøp av maskiner, utstyr eller andre tiltak av investeringsmessig karakter i samsvar med kommunal regnskapsstandard nr. 4. I et slikt tilfelle økes posten for overføring til investeringsbudsjettet mot at bevilgningen på driftsbudsjettet reduseres tilsvarende.

Kommunestyret skal fastsette finansielle mål for den langsiktige styringen av kommunens økonomi, jf. kommuneloven § 14-2. De finansielle måltallene skal tydeliggjøre kommunestyrets mål for økonomisk utvikling i kommunen, og være retningsgivende for budsjettarbeidet. 

Handlingsreglene som er definert for Steigen kommune skal sikre forsvarlig økonomiforvaltning og økonomisk handlingsevne over tid, altså en trygg økonomi. 

Følgende økonomiske handlingsregler gjelder for Steigen kommune: 

• Driftsmargin: 1%
• Gjeldsgrad: 75%
• Disposisjonsfond: 1% i årlig avsetning og mål om et disposisjonsfond på 5%.

Alle størrelsene er i prosent av brutto driftsinntekter. Gjeldsgrad forstås som netto lånegjeld, dvs. korrigert for ubrukte lånemidler og formidlingslån.

Kommunestyrets fastsetter endringer i gebyrer, avgifter, kontingenter og egenbetalinger for kommunale betalingstjenester i forbindelse med årsbudsjettet. Med kommunal betalingstjeneste menes gebyr/pris/avgift/egenandel og lignende som kreves for en lovpålagt kommunal serviceytelse. For flere lovpålagte tjenester er det hjemlet i særlov at kommunestyret selv må vedta gebyrregulativet. Flere kommunale betalingstjenester har selvkost som øvre grense for hva som lovlig kan kreves i gebyr. Andre kommunale betalingstjenester er regulert av staten i form av vedtatte maksimal- eller minimumssatser, eller som påbudte satser. 

Dersom prissystemene/prismodellene for kommunale tjenester skal endres, vedtas dette av kommunestyret etter forslag fra kommunedirektøren. Endring i nivået på kommunale betalingstjenester skal vurderes i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. 

Egenbetaling som ikke faller inn under budsjettvedtaket, fastsettes av kommunedirektøren i henhold til budsjettets inntektsrammer. 

Samlet oversikt over gebyrer, avgifter, kontingenter og egenbetalinger mv. publiseres og gjøres tilgjengelig for publikum.

8.1 Årsregnskap og bokføring 

Kommunen skal utarbeide følgende årsregnskap, jf. kommuneloven § 14-6: 

• Regnskap for kommunekassen
• Regnskap for hvert kommunalt foretak
• Regnskap for annen virksomhet som er en del av kommunen som rettssubjekt, og som skal ha eget regnskap i henhold til lov og forskrift
• Samlet regnskap for kommunen som juridisk enhet

Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med bestemmelser gitt i forskrift for økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv., vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 7. juni 2019, med senere endringer. 

Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap og et investeringsregnskap. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal deles inn og stilles opp på samme måte som årsbudsjettet. Det er regnskapsreglene som avgjør hvorvidt inntekter og utgifter føres i drifts- eller investeringsregnskapet. Årsregnskapet skal også bestå av balanseregnskap og noteopplysninger. 

Dersom årsregnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk (underskudd), skal kommunedirektøren gjennomføre strykninger i henhold til strykningsreglementet, jf. kapittel 8.2 nedenfor. Regnskapet skal ikke avlegges før alle strykningsmuligheter i henhold til lov og forskrift er gjennomført, slik at det regnskapsmessige merforbruket blir så lavt som mulig. 

Dersom årets driftsregnskap viser et mindreforbruk (overskudd), skal eventuelt udekket merforbruk fra tidligere år dekkes inn, før årsregnskapet legges fram for kommunestyret. 

Årsregnskapene skal føres i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Årsregnskapet skal avlegges senest 22. februar.

Kontrollutvalget skal påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. 

8.2 Reglement for strykninger

8.2.1 Innledning og bakgrunn
Ved regnskapsavslutningen skal det gjennomføres strykninger i driftsregnskapet dersom et foreløpig regnskap viser merforbruk, og tilsvarende skal det gjennomføres strykninger av disposisjoner i investeringsregnskapet dersom det foreløpige regnskapet viser udekket beløp. Disse forskriftsbaserte reglene vil overstyre budsjettvedtak for de postene som berøres.

8.2.2 Regelverk
Strykningsreglene er inntatt i Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv. i kapittel 4. 

Forskriften inneholder ikke uttømmende regler om i hvilken rekkefølge strykninger skal foretas. Der forskriften åpner for dette, må rekkefølgen reguleres nærmere i et internt reglement. 

Så lenge merforbruket er så stort at alle disposisjonene må strykes, er dette en rent teknisk operasjon. Derfor gjøres dette i forbindelse med regnskapsavslutningen med hjemmel i budsjett- og regnskapsforskriften (forskriften krever at disposisjoner revurderes).

Dersom strykningene innebærer at bare overføringen til investeringsregnskapet blir strøket (helt eller delvis), er også dette en rent teknisk operasjon. 

8.2.3 Kompetanse til å gjennomføre strykninger
Kommunedirektøren delegeres myndighet til å gjennomføre strykninger etter kapittel 4 i forskriften.

Ved delvise strykninger delegeres kommunedirektøren myndighet til selv å avgjøre rekkefølgen innenfor bestemmelsene i kapittel 4 i forskriften. Posten for overføring til investering reduseres hvis det er nødvendig for å unngå at overføringen medfører avsetning av løpende inntekter på investeringsfond. Blant annet er dette aktuelt hvis investeringsregnskapet viser et (foreløpig) udisponert beløp, og det dermed er spørsmål om hvilken finansieringskilde, eksempelvis bruk av lån eller bruk av ubundet investeringsfond, som skal reduseres først.

8.3 Årsberetning 
Kommunen skal utarbeide årsberetning for kommunens samlede virksomhet. Det skal også utarbeides en egen årsberetning for hvert kommunale foretak, jf. kommuneloven § 14-7.

Årsberetningene skal redegjøre for: 

• a) forhold som er viktige for å bedømme den økonomiske utviklingen og stillingen, og om den økonomiske utviklingen og stillingen ivaretar den økonomiske handleevnen over tid 
• b) vesentlige beløpsmessige avvik mellom årsbudsjettet og årsregnskapet, og vesentlige avvik fra kommunestyrets premisser for bruken av bevilgningene 
• c) virksomhetens måloppnåelse og andre ikke-økonomiske forhold som er av vesentlig betydning for kommunen eller innbyggerne 
• d) tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard 
• e) den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling 
• f) likestillingstiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestillings- og diskrimineringslovens formål om likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 
• g) internkontroll
• h) resultat av statlige tilsyn

Årsberetningene skal avgis senest 31. mars. Kontrollutvalget skal uttale seg før kommunestyret behandler årsberetningene. 

9.1 Disposisjonsfond 
Kommunen kan avsette midler til disposisjonsfond for bruk i senere år. Det kan kun avsettes til disposisjonsfond i driftsregnskapet. Disposisjonsfond disponeres fritt av kommunestyret. (Dette gjelder likevel ikke dersom strykningsreglene, eller regler om tidligere års merforbruk kommer til anvendelse). 

Netto avsetninger til og bruk av disposisjonsfond skal fremgå av driftsbudsjettet.

Dersom årets driftsregnskap viser merforbruk, også etter strykninger er gjennomført, skal merforbruket dekkes av disposisjonsfondet gjennom direkte overføring, før kommunestyret behandler årsregnskapet. 

Bruk av disposisjonsfond til oppdekking av investeringer skal føres over driftsregnskapet som bruk av fond og deretter som overføring fra drift til investering. Kommunestyrets avsetninger til disposisjonsfond med sikte på bruk til visse formål er ikke å anse som øremerkede midler. 

9.2 Bundne driftsfond/øremerkede midler
Øremerkede midler er midler som overføres kommunen fra eksterne kilder (tilskudd, gaver o.l.) og kan ikke disponeres fritt. Ubrukte midler ved årsskiftet skal avsettes til bundne driftsfond. Ubrukte midler fra selvkostområdene inngår også i bundne driftsfond. 

Kommunedirektøren har fullmakt til å avsette til og bruke av bundne driftsfond, i tråd med formål og vilkår definert av ekstern kilde, herunder statlige øremerkede tilskudd. Netto avsetninger til og bruk av bundne driftsfond skal fremgå av driftsbudsjettet.  

9.3 Ubundet investeringsfond 
Kommunen kan avsette frie inntekter i investeringsregnskapet til ubundet investeringsfond. Det er kommunestyret selv som vedtar avsetning til og bruk av ubundet investeringsfond. Avsetning til ubundet investeringsfond regnskapsføres i samsvar med budsjettert avsetning. 

Det følger av formuesbevaringsprinsippet at ubundet investeringsfond kun kan brukes til investeringer. Frie midler i driftsregnskapet skal ikke bindes til framtidige investeringsformål gjennom avsetninger til ubundet investeringsfond.

10.1 Internkontroll – kommunedirektørens overordnede ansvar 
Kommunen skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre målrettet og kostnadseffektiv drift og at lover og forskrifter følges. Kommunedirektøren har det overordnede ansvaret for internkontroll med hele kommunen, jf. kommuneloven § 25-1. 

Kommunedirektørens internkontroll skal være systematisk og tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.  Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at budsjettoppfølgingen er gjenstand for betryggende kontroll og at utøvelsen skjer i tråd med budsjettreglementet, samt gjeldende lover og forskrifter. Vedtatte reglementer og retningslinjer inngår i kommunedirektørens overordnede internkontroll.

Administrative rutiner og reglementer utarbeides for:

• anvisning
• anskaffelser
• tap på fordringer 
• startlån

Kommunedirektøren kan gjennomføre kontrollaktiviteter på utvalgte områder ut fra risiko og vesentlighetsanalyser eller ved særskilte hendelser. 

10.2 Internkontroll – ledelse og styring 
Internkontroll inngår som et viktig element i ledelse og styring, og skal sikre: 

• målrettet og effektiv drift
• pålitelig styringsinformasjon
• betryggende formuesforvaltning
• etterlevelse av lover og forskrifter
• innbyggernes rettigheter og likebehandling
• kontinuerlig forbedring
• forebygging, oppdagelse og håndtering av avvik
• forebygging, oppdagelse og håndtering av korrupsjon og misligheter

Lederne for de enkelte rammeområdene er gjennom kommunedirektørens delegering ansvarlig for internkontroll for egen virksomhet. 

10.3 Internkontroll – ekstern og intern varsling
Kommunen ønsker at ansatte, innbyggere og andre melder fra om kritikkverdige forhold. Kommunen har intern varslingsordning og -rutiner for kommunens ansatte som tilfredsstiller regelverk i Arbeidsmiljølovens bestemmelser. I tillegg har kommunen ekstern varslingsordning der innbyggere og andre kan varsle om korrupsjon, økonomiske misligheter, brudd på etisk reglement og andre kritikkverdige forhold. Varslingsordningene inngår i kommunedirektørens overordnede internkontroll. 

10.4 Internkontroll – rapportering
Kommunedirektøren skal rapportere til kommunestyret om internkontroll og om resultater fra statlige tilsyn minst én gang i året, jf. kommuneloven § 25-2. 

11.1 Forebygging av korrupsjon og økonomiske misligheter 

Holdninger og handlinger som innebærer maktmisbruk, vennetjenester, misligheter, kameraderi eller korrupsjon er ødeleggende for kommunens omdømme og økonomi og innbyggernes tillit. Steigen kommune har derfor nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter. 

Korrupsjon- og mislighetsforebyggende arbeid involverer både folkevalgte, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. 

Arbeidet med å sikre høy etisk standard krever kontinuerlig oppmerksomhet. Korrupsjons- og mislighetsforebyggende arbeid må foregå både på tvers av og innen virksomheter og fagområder. 

Kommunedirektøren skal utarbeide egne reglementer og rutiner som er egnet til å forhindre korrupsjon og økonomiske misligheter. 

Reglementer og rutiner skal innrettes slik at det blir mulig å 

• forebygge korrupsjon og misligheter
• oppdage korrupsjon og misligheter
• håndtere (reagere og sanksjonere) ved korrupsjons- og mislighetstilfeller

Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter, og kommunens eget anskaffelsesreglement skal følges for alle innkjøp/anskaffelser. Kommunedirektøren skal utarbeide et anskaffelsesreglement. Forvaltningslovens habilitetsbestemmelser og kommunens etiske retningslinjer skal følges.

Velfungerende, ansvarlige og åpne prosesser på alle områder i kommunen, og åpne, inkluderende, medbestemmende og representative beslutningsprosesser sikrer bærekraft og redusert korrupsjon, jf. FNs bærekraftmål nr. 16. Steigen kommunes arbeid med etikk og antikorrupsjon skal være forankret relevante anerkjente fagstandarder gitt av KS og Transparency International (TI). 

13.1 Finansreglementets virkeområde

13.1.1 Formålet med reglementet
Reglementet gir en samlet oversikt over de rammer og avgrensninger som gjelder for kommunens finansforvaltning.

Bestemmelsen om at kommunene skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, blant annet slik at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall, er tatt inn i kommuneloven § 14-1, 3. ledd.

13.1.2 Hvem reglementet gjelder for
Reglementet gjelder for Steigen kommune. Reglementet gjelder også for Steigen kommunes foretak. 

13.1.3 Forvaltningstyper 
Reglementet omfatter forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plassering av midler) og passiva (gjeldsporteføljen). Gjennom dette finansreglementet er det fastsatt målsettinger, strategier, rammer og begrensninger for:

• Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
• Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva
• Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler

13.2 Hjemmel og gyldighet

13.2.1 Hjemmel
Bestemmelsen om at kommunene skal forvalte finansielle midler og gjeld på en måte som ikke innebærer vesentlig risiko, blant annet slik at betalingsforpliktelser kan innfris ved forfall, er tatt inn i kommuneloven § 14-1, 3. ledd.

Kommuneloven § 14-2 sier at kommunen skal ha et finansreglement (regler for finans- og gjeldsforvaltning) og § 14-13 angir bestemmelser om finansforvaltningen, rapportering og dokumentasjonskrav overfor avtaleparten. 

Forskrift av 18. november 2019 nr. 1520 om garantier og finans- og gjeldsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner kapittel 2 setter krav

• til innholdet i finansreglementet
• om kvalitetssikringa av finansreglementet og rutinene for finans- og gjeldsforvaltningen
• til innholdet i kommunedirektørens rapporter til kommunestyret

13.2.2 Gyldighet
Reglementet trer i kraft fra og med 1. januar 2021. Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. 

Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Steigen kommunes finansforvaltning.

13.3 Formålet med kommunens finansforvaltning

Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en god avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

• Kommunen skal til enhver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. 
• Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko.
• Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader.
• Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skal gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud.

13.4 Retningslinjer og virkeområde 

Kommunen er utsatt for finansiell risiko knyttet til plasseringer av midler og lån av midler. Finansiell risiko er usikkerheten om den framtidige verdien på plasseringen og forpliktelsene i forhold til verdien på plasseringstidspunktet. Det er sammenheng mellom grad av risiko og avkastningspotensialet. Ved høyere avkastningskrav må en normalt legge til grunn en høyere finansiell risiko. 

• Kommunestyret skal selv, gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jf. kommuneloven § 14-13
• Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. 
• Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger kommunedirektøren en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle. Kommunedirektøren skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig.
• Det tilligger kommunedirektøren å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet.
• Det tilligger kommunedirektøren, med hjemmel i dette finans- og gjeldsreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. 
• Finansielle instrumenter og produkter som ikke eksplisitt er tillatt brukt gjennom dette reglementet kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning.
• Strukturerte produkter skal ikke benyttes i kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Plassering av kommunes midler skal skje etter etiske kriterier.
• Dersom Steigen kommune skulle få frie midler utover 10 millioner kroner som kan plasseres langsiktig, vil administrasjonen komme tilbake til kommunestyret for å få fastsatt avkastningsmål. 
   

13.5 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
Kommunedirektøren gis fullmakt til å plassere kommunens kortsiktige finansielle aktiva i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK).

Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum kredittrating A eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet skal som hovedregel plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker med forvaltningskapital på over 25 milliarder kroner.

Ledig likviditet utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser de nærmeste 3 måneder, kan plasseres risikofritt i bank.

13.6 Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva
Forvaltningen av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning uten vesentlig finansiell risiko. 

Som langsiktige finansielle aktiva regnes ubundne fondsmidler som ikke planlegges brukt de nærmeste fire årene.

Steigen kommune har for tiden ikke slike midler balanseført i sitt regnskap, og kommunestyret finner derfor at det ikke er behov for å utarbeide regler som gjelder forvaltningen av slike midler. 

Dersom kommunen på et fremtidig tidspunkt har til hensikt å etablere forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, vil dette reglementet bli oppjustert med nødvendige og tilstrekkelige retningslinjer for slik forvaltning. Det endrede reglementet vil da bli vedtatt av kommunestyret før oppstart av forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.

13.7 Forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler

13.7.1 Vedtak om opptak av lån
Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i forbindelse med årsbudsjettet. Slikt vedtak skal som minimum inneholde størrelse på lånet og henvisning til riktig paragraf i kommuneloven

Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak gjør kommunedirektøren låneopptak, herunder godkjenner lånevilkårene, signerer gjeldsbrev og annen forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som går frem av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i kommuneloven §§ 14-4 -14-17.

Kommunedirektøren har innenfor rammene i dette reglementet fullmakt til å ta opp lån til refinansiering av eksisterende lån og signere gjeldsbrev på disse, og til å godkjenne nye rentebetingelser på forfalte renteavtaler på eksisterende lån.

13.7.2 Valg av låneinstrumenter
Det kan kun tas opp lån i norske kroner.

• Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. 
• Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån).
• Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing og behandles som lån.

13.7.3 Tidspunkt for låneopptak
Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold.

13.7.4 Konkurrerende tilbud
Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal normalt innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Det gjøres unntak fra denne reglen ved låneopptak i statsbank (for eksempel etableringslån i Husbanken).

13.7.5 Rentebinding

Av hensyn til forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader skal forvaltningen legges opp i henhold til følgende:

• Gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 25 %.
• Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunktene for renteregulering/forfall.
• Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding på samlet rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 1 og 5 år.
• Det skal ikke inngås renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP).

13.7.6 Størrelse på enkeltlån
Forvaltningen legges opp i henhold til følgende:

• Låneporteføljen skal bestå av et mindre antall lån, men likevel slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses. 
• Enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 25 % av kommunens samlede låneportefølje.
• Under ellers like forhold skal kommunen fordele låneopptakene på flere långivere.
• Låneporteføljen skal kontinuerlig vurderes med tanke på reforhandling på hele eller deler av porteføljen. 

13.8. Rapportering

13.8.1 Rapportering om likviditetsforvaltningen
Kommunedirektøren skal i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og 31. august rapportere om status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal kommunedirektøren etter årets utgang rapportere til kommunestyret om utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Rapporten skal angi følgende:

• Markedsverdi samlet og fordelt på de ulike typer aktiva.
• Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter. Referanseindeks er ST1X.
• Kommunedirektørens kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering.
• Kommunedirektørens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet.

13.8.2 Rapportering om gjeldsforvaltningen
Kommunedirektøren skal i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og 31. august rapportere om status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal kommunedirektøren etter årets utgang rapportere til kommunestyret om utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Rapporten skal angi følgende:

• Opptak av nye lån og avtaler om finansiell leasing.
• Konvertering av eldre lån.
• Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på ulike låneinstrumenter.
• Løpetid for lån og gjennomsnittlig rentebinding.
• Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser. Referanseindeks er 3 måneders NIBOR.
• Kommunedirektørens kommentarer knyttet til gjenværende rentebinding og rentebetingelser, forestående finansierings-/refinansieringsbehov, endring i risikoeksponering og vesentlige markedsendringer.
• Kommunedirektørens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet.

13.9. Kvalitetssikring og håndtering av avvik
Finansforskriften § 7 krever at kommunestyret skal la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal kommunestyret påse at uavhengig kompetanse vurderer rutinene for finans- og gjeldsforvaltningen. 

Kommunedirektøren får ansvar for at slike vurderinger innhentes eksternt eller gjennom kommunerevisjonen.

13.9.2 Håndtering av avvik
Finansreglementet er utformet slik at det skal kunne utøves både i gode og dårlige tider. Dersom det likevel skulle oppstå en situasjon der finansforvaltningen bryter de rammer og begrensninger som er fastsatt i finansreglementet, skal følgende rutiner følges:

• Kommunedirektøren skal orientere kommunestyret om et oppstått avvik utover 300 000 kroner så snart som mulig. Det skal samtidig redegjøres for årsakene til avviket og hvilken risiko avviket innebærer. 
• Kommunedirektøren skal foreslå, og kommunestyret skal vedta, tiltak for å korrigere for avviket.

Reglementet trer i kraft straks det er vedtatt. Reglementet kan endres av kommunestyret selv.